Hopp til innhold

eid

Fra Wiktionary
Se også: Eid

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]
Commons Wikipedia på bokmål: eid og Wikipedia på nynorsk: eid – leksikonoppføringer

eid n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Opprinnelig en betegnelse for et sted hvor en båtreise må avbrytes, slik at ferdselen må gå over land, f.eks. en landtange mellom fjord og innsjø, eller en foss. [1]
    Mellom Halsafjorden og Skålviksfjorden ligger det et eid hvor folk har bosatt seg.

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt eið

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eid eidet eid eidene (bokmål/riksmål)
eid eidet eid eida (bokmål)
eit eid eidet eid eida (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]
  1. Olaf Kortner, Preben Munthe, Egil Tveterås (1979). Store Norske Leksikon, bind 5. Oslo, Norge: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0029-2.

Substantiv 2

[rediger]

eid m (nynorsk)

  1. høgtideleg løfte
  2. bannord

Andre former

[rediger]
  • ed (bokmål/riksmål)

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt eiðr

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein eid eiden eidar eidane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

eid (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av eie