Hopp til innhold

eie

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

eie n (bokmål/riksmål)

  1. eiendom
  2. besittelse

Andre former

[rediger]

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eie eiet eier eiene (bokmål/riksmål)
eie eiet eier eia (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

Verb

[rediger]

eie (bokmål/riksmål)

  1. ha som eiendom / besittelse
  2. (slang) være best i noe, kul
    Han eier scenen.

Andre former

[rediger]

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt eiga («eie»)

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett og uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å eie eier eiet har eiet ei eiende eies (bokmål/riksmål)


å eie eier eide har eid ei eiende eies (bokmål/riksmål)
åtte har ått (bokmål/riksmål)

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]



Afrikaans

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

eie

  1. personlig, egen