eie

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

eie n (Bokmål/Riksmål)

  1. eiendom
  2. besittelse

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eie eiet eier eiene (Bokmål/Riksmål)
eie eiet eier eia (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

Verb[rediger]

eie (Bokmål/Riksmål)

  1. ha som eiendom / besittelse
  2. (slang) være best i noe, kul
    Han eier scenen.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt eiga («eie»)

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett og uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å eie eier eiet har eiet ei eiende eies (Bokmål/Riksmål)


å eie eier eide har eid ei eiende eies (Bokmål/Riksmål)
åtte har ått (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]



Afrikaans[rediger]

Adjektiv[rediger]

eie

  1. personlig, egen