eie

Norsk

Substantiv

eie n (bokmål/riksmål)

1. eiendom
2. besittelse

Andre former

• eige (nynorsk)'

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
eie	eiet	eier	eiene	(bokmål/riksmål)
eie	eiet	eier	eia	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

Verb

eie (bokmål/riksmål)

1. ha som eiendom / besittelse
2. (slang) være best i noe, kul

   Han eier scenen.

Andre former

• eige (nynorsk)'

Etymologi

Fra norrønt eiga («eie»)

Synonymer

• ha
• besitte

Grammatikk

Bøyning (regelrett og uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å eie	eier	eiet	har eiet	ei	eiende	eies	(bokmål/riksmål)
å eie	eier	eide	har eid	ei	eiende	eies	(bokmål/riksmål)
		åtte	har ått				(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Å ha som eiendom

dansk: eje da(da) engelsk: own en(en), possess en(en) finsk: omistaa fi(fi) fransk: posséder fr(fr) hebraisk: Merk at hebraisk ikke har noen oversettelser for akkurat dette ordet, men for å bli eid: היה (utenom i presens). italiensk: possedere it(it) japansk: 所有する ja(ja) (しょゆうする, shoyū suru) kinesisk: 拥有 zh(zh) (yōng yǒu) koreansk: 소유하다 ko(ko) (soyuhada)

nederlandsk: bezitten nl(nl) polsk: posiadać pl(pl) portugisisk: possuir pt(pt) russisk: владеть ru(ru) (vladét’), иметь ru(ru) (imét’) spansk: poseer es(es) svensk: äga sv(sv) tsjekkisk: vlastnit cs(cs) tysk: besitzen de(de) ungarsk: birtokol hu(hu), tulajdonul bír hu(hu)

---

Afrikaans

Adjektiv

eie

1. personlig, egen