eige
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]eige (nynorsk)
- å ha ein ekslusiv råderett over
- Eg eig dette huset
Andre former
[rediger]- eie (bokmål/riksmål)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Synonymer
[rediger]Relaterte termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å eige | eig | åtte | har ått | eig | eigande | (nynorsk) | |
Oversettelser
[rediger]Substantiv
[rediger]eige f og n (nynorsk)
- det å eige
- Huset har vore i familien sitt eige i fleire generasjonar.
- noko ein eig
- Skriv heile eiget i sjølmeldinga.
Andre former
[rediger]- eie (bokmål/riksmål)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei eige | eiga | eiger | eigene | (nynorsk) |
| eit eige | eiget | eige | eiga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Adjektiv
[rediger]eige (nynorsk)