besitte

Norsk

Verb

besitte (bokmål/riksmål)

1. ha eiendomsret eller rådighet over
2. være utstyrt med en bestemt egenskap

Etymologi

Sammensatt av be- + sitte.

Synonymer

• ha
• eie

Grammatikk

Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å besitte	besitter	besatt	har besittet	besitt	besittende	besittes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

eie, ha, råde over

dansk: besidde da(da) engelsk: possess en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: posséder fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: besitta sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

ha visse egenskaper

dansk: besidde da(da) engelsk: possess en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: posséder fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: besitta sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «besitte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «besitte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).