egen

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

egen (bokmål/riksmål)

  1. som angår en selv, personlig
    Har du fått deg din egen bil?
  2. sær eller særegen
    Har du sett på maken til egen unge!
  3. spesiell
    Han hadde en egen evne til å havne i trøbbel.
    Du har jaggu en egen sans for humor!

Etymologi[rediger]

Fra norrønt eiginn.

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

(som angår en selv) personlig
(særegen) stri, sær
(spesiell) uforlignelig

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (uregelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
egen egen eget egne egne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
egen egen egent egne egne (bokmål/riksmål/nynorsk)
egen egen ege egne egne (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.



Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

egen

  1. egen



Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

egen

  1. egen