egen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
egen (bokmål/riksmål)
- som angår en selv, personlig
- Har du fått deg din egen bil?
- sær eller særegen
- Har du sett på maken til egen unge!
- spesiell
- Han hadde en egen evne til å havne i trøbbel.
- Du har jaggu en egen sans for humor!
Etymologi[rediger]
Andre former[rediger]
- eigen (bokmål/nynorsk)
Synonymer[rediger]
(som angår en selv) personlig
(særegen) stri, sær
(spesiell) uforlignelig
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (uregelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| egen | egen | eget | egne | egne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | |||||
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| egen | egen | egent | egne | egne | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| egen | egen | ege | egne | egne | (nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.
Dansk[rediger]
Adjektiv[rediger]
egen
Svensk[rediger]
Adjektiv[rediger]
egen