egne

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

egne eller egne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å være skikket til; passe som.
    Det der kan ikke en gang egne seg til bikkjemat.
  2. Å gi, bruke, henkaste seg til
    Skal du egne dine dager til tøys og fanteri?
    Kommunestyret vedtok å egne kr. 100 000 til det gode formålet.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Lyd (egne (verb)) (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å egne egner egna har egna egn egnende egnes (bokmål)


å egne egner egnet har egnet egn egnende egnes (bokmål/riksmål)


Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

egne (nynorsk)

  1. Sette agn på en fiskekrok.

Andre former[rediger]

  • agne (bokmål/riksmål)

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å egne, egna egnar egna har egna egn, egne, egna egnande egnast (nynorsk)
å egn egner egnde har egnt  , egn (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank


Adjektiv[rediger]

egne (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av egen
  2. bøyningsform av egen

Referanser[rediger]