egne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

egne eller egne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å være skikket til; passe som.
    Det der kan ikke en gang egne seg til bikkjemat.
  2. Å gi, bruke, bestemme
    Skal du egne dine dager til tøys og fanteri?
    Kommunestyret vedtok å egne kr. 100 000 til det gode formålet.
    Se også: Google egne (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å egne egner egna har egna egn egnende egnes (bokmål)


å egne egner egnet har egnet egn egnende egnes (bokmål/riksmål)


Verb[rediger]

egne (nynorsk)

  1. Sette agn på en fiskekrok.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å egne, egna egnar egna har egna egn, egne, egna egnande egnast (nynorsk)

Også å egne/egna egner egnde har egnt egn

Adjektiv[rediger]

egne (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av egen
  2. bøyningsform av egen