kul

Norsk

Substantiv

kul m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Hevelse eller forhøyning på en ellers jevn overflate.

   kul i panna, komme over kulen (i hoppbakken)

Synonymer

hump, kolle

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kul	kulen	kular	kulane	(nynorsk)
en kul	kulen	kuler	kulene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Adjektiv

kul (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Generelt positivt ladet adjektiv. Ingen konkret tyding.

   Kul lue!

Andre former

• kuli
• kulig
• dritkul

Synonymer

hip, rå, tøff

Etymologi

Engelsk slanguttrykk cool

Svensk kul, morsom(t).

Grammatikk

    Bøyning av kul

	Ubestemt	Bestemt	Gradbøyning
han- og hunkjønn	kul	kule	Komparativ	kulere (bokmål/riksmål) kulare (nynorsk)
intetkjønn	kult	kule	Superlativ	kulest, kuleste
flertall	kule	kule

---

Dansk

Substantiv

kul n

1. kull

---

Svensk

Adjektiv

kul

1. morsom

Synonymer

rolig, skoj, skojig

Usbekisk

Substantiv

kul

1. aske

Etymologi

Fra urtyrkisk *kül

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	kul	kullar
genitiv	kulning	kullarning
dativ	kulga	kullarga
akkusativ	kulni	kullarni
lokativ	kulda	kullarda
ablativ	kuldan	kullardan

Uttale

IPA: [kul]

Beslektede termer

kuldon, kulrang

Verb

kul

1. bøyningsform av kulmoq