Hopp til innhold

kul

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kul m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Hevelse eller forhøyning på en ellers jevn overflate.
    kul i panna, komme over kulen (i hoppbakken)

Synonymer[rediger]

hump, kolle

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kul kulen kular kulane (nynorsk)
en kul kulen kuler kulene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Adjektiv[rediger]

kul (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Generelt positivt ladet adjektiv. Ingen konkret tyding.
    Kul lue!

Andre former[rediger]

  • kuli
  • kulig
  • dritkul

Synonymer[rediger]

hip, , tøff

Etymologi[rediger]

Engelsk slanguttrykk cool. Trolig fra via svensk kul, morsom(t).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
kul kul kult kule kule (bokmål/riksmål/nynorsk)



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

kul n

  1. kull



Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

kul

  1. morsom

Synonymer[rediger]

rolig, skoj, skojig



Usbekisk[rediger]

Substantiv[rediger]

kul

  1. aske

Etymologi[rediger]

Fra urtyrkisk *kül

Grammatikk[rediger]

entall flertall
nominativ kul kullar
genitiv kulning kullarning
dativ kulga kullarga
akkusativ kulni kullarni
lokativ kulda kullarda
ablativ kuldan kullardan

Uttale[rediger]

IPA: [kul]

Beslektede termer[rediger]

kuldon, kulrang

Verb[rediger]

kul

  1. bøyningsform av kulmoq