kule
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kule m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (geometri) Geometrisk legeme hvor alle punkter på overflaten er like langt fra et punkt i sentrum av legemet, perfekt sirkellegeme i tredemisjonalt rom.
- Ammunisjon til skytevåpen, prosjektilen i en patron.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei kule | kula | kuler | kulene | (bokmål/nynorsk) |
| kule | kulen | kuler | kulene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
- sfære (geometri)
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Geometrisk figur
Adjektiv[rediger]
kule (bokmål/riksmål/nynorsk)