kule

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kule m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (geometri) Geometrisk legeme hvor alle punkter på overflaten er like langt fra et punkt i sentrum av legemet, perfekt sirkellegeme i tredemisjonalt rom.
  2. Ammunisjon til skytevåpen, prosjektilen i en patron.

Grammatikk[rediger]

En kule (1)
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kule kula kuler kulene (Bokmål/Nynorsk)
kule kulen kuler kulene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

kule (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bøyningsform av kul
  2. bøyningsform av kul