eiendomspronomen

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

eiendomspronomen n (bokmål/riksmål)

  1. (ordklasse) possessiv; ord som beskriver eieskap i forhold til noe, f.eks. min, ditt, vår.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eiendomspronomen eiendomspronomenet eiendomspronomener eiendomspronomenene (bokmål/riksmål)
eiendomspronomen eiendomspronomenet eiendomspronomen eiendomspronomena (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

/* ikke korrekt for riksmål /*

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]