Hopp til innhold

possessiv

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

possessiv (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (grammatikk) om pronomen: som uttrykker eierskap eller tilhørighet

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
possessiv possessiv possessivt possessive possessive (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

possessiv n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (lingvistikk) underklasse pronomen; ordklasse

Synonymer

[rediger]

Hyperonym

[rediger]

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
possessiv possessivet possessiver possessivene (bokmål/riksmål)
possessiv possessivet possessiv possessiva (bokmål/riksmål)
eit possessiv possessivet possessiv possessiva (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]