possessiv

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

possessiv (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (grammatikk) om pronomen: som uttrykker eierskap eller tilhørighet

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
possessiv possessiv possessivt possessive possessive (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

possessiv n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (lingvistikk) underklasse pronomen; ordklasse

Synonymer[rediger]

Hyperonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
possessiv possessivet possessiver possessivene (bokmål/riksmål)
possessiv possessivet possessiv possessiva (bokmål/riksmål)
eit possessiv possessivet possessiv possessiva (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]