ekte brøk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ekte brøk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (matematikk) Brøk der nevner er større enn teller, til motsetning fra uekte brøk, som i eller .; vil alltid ha verdi under 1 (og over -1, ved negativt tall).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ekte brøk den ekte brøken ekte brøkar dei ekte brøkane (nynorsk)
ekte brøk den ekte brøken ekte brøker de ekte brøkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]