ekthet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ekthet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være ekte.
    Maleriets ekthet må fastslås før det kan selges på auksjon.
  2. Egenskap ved en følelse eller et følelsesuttrykk å være oppriktig (m.a.o. ikke påtatt)
  3. bestandighet overfor ytre påvirkning som lys

Etymologi[rediger]

Fra ekte + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ekthet ektheten ektheter ekthetene (bokmål)
ekthet ektheta ektheter ekthetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

bestandighet:

Oversettelser[rediger]