falskhet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

falskhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være falsk.
  2. Resultatet av å være falsk.

Etymologi[rediger]

Fra falsk + -het.

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en falskhet falskheten falskheter falskhetene (bokmål/riksmål)
falskhet falskheta falskheter falskhetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]