elendighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

elendighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) det at noe er elendig, tilstand som omfatter en rekke ulykkelige omstendigheter
  2. (tellelig) en plage, sykdom, lidelse, ell.l.

Etymologi[rediger]

Fra elendig + -het.

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) elendighet elendigheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
elendighet elendigheta elendigheter elendighetene (bokmål/riksmål)
(en) elendighet elendigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en elendighet elendigheten elendigheter elendighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]