elendighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

elendighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. det at noe er elendig, tilstand som omfatter en rekke ulykkelige omstendigheter

Etymologi[rediger]

Fra elendig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en elendighet elendigheten elendigheter elendighetene (Bokmål)
elendighet elendigheta elendigheter elendighetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]