endelikt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
endelikt n (bokmål/riksmål)
Etymologi[rediger]
Fra norrønt endalykt, fra endi («ende») + lykt («slutt»)
Uttale[rediger]
Relaterte termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
endelikt | endeliktet | endelikt | endeliktene | (bokmål/riksmål) |
endelikt | endeliktet | endelikt | endelikta | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
opphør
Referanser[rediger]
- «endelikt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «endelikt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).