endelikt

Norsk

Substantiv

endelikt n (bokmål/riksmål)

1. det at noe opphører å eksistere

Etymologi

Fra norrønt endalykt, fra endi («ende») + lykt («slutt»)

Relaterte termer

død, undergang, opphør

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
endelikt	endeliktet	endelikt	endeliktene	(bokmål/riksmål)
endelikt	endeliktet	endelikt	endelikta	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

opphør

dansk: endeligt da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ändalykt sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «endelikt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «endelikt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).