engel

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Engel

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: engel og Wikipedia på nynorsk: engel – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

engel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon beskrevet som Guds tjenere og budbringere, men forekommer også i andre religioner.
    • Der låg han med høy til pute
      og gret på si ringe seng,
      men englane song der ute
      på Betlehems aude eng.
       
      «Det lyser i stille grender», Jakob Sande

Etymologi[rediger]

Fra norrønt engill, fra gammelgresk budbærer (angelos). Se også evangelium.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein engel engelen englar englane (Nynorsk)
en engel engelen engler englene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Commons dansk Wikipedia: engel – leksikonoppføring

Wikipedia da

Substantiv[rediger]

engel c

  1. engel