engel
- Se også: Engel
Norsk[rediger]
![]() |
Wikipedia på bokmål: engel og Wikipedia på nynorsk: engel – leksikonoppføringer |
Substantiv[rediger]
engel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon beskrevet som Guds tjenere og budbringere, men forekommer også i andre religioner.
- Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.– «Det lyser i stille grender», Jakob Sande
- Der låg han med høy til pute
Etymologi[rediger]
Fra norrønt engill, fra gammelgresk budbærer (angelos). Se også evangelium.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein engel | engelen | englar | englane | (nynorsk) |
engel | engelen | engler | englene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Overnaturlig, åndelig vesen; innen kristen, islamsk og parsisk tradisjon Guds tjener og budbringer
Dansk[rediger]
![]() |
Wikipedia på dansk: engel – leksikonoppføring |
Substantiv[rediger]
engel c