enkelhet

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search
Se også: enkelthet

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enkelhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være enkel.
  2. Resultatet av å være enkel.

Etymologi[rediger]

Fra enkel + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en enkelhet enkelheten enkelheter enkelhetene (Bokmål/Riksmål)
ei enkelhet enkelheta enkelheter enkelhetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]