enmannsbolig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enmannsbolig m (bokmål), c (riksmål)

  1. (sjelden) bygning regulert til å være bolig for én husstand

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

enmanns + bolig

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en enmannsbolig enmannsboligen enmannsboliger enmannsboligene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[rediger]