enveiskjøring

Norsk

Substantiv

enveiskjøring m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (trafikk) at trafikken kun kan bevege seg den ene av to mulige retninger
2. (sport, overf.) at den en ene av to motstandere er den andre fullstendig overlegen

Andre former

• einvegskøyring (nynorsk)
• envegskjøring (bokmål)

Etymologi

Sammensatt av en + vei + kjøring.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en enveiskjøring	enveiskjøringen	enveiskjøringer	enveiskjøringene	(bokmål/riksmål)
enveiskjøring	enveiskjøringa	enveiskjøringer	enveiskjøringene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

trafikkavviklingsuttrykk

dansk: envejskørsel da(da) c engelsk: one-way en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: enkelriktning sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «enveiskjøring» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «enveiskjøring» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).