Hopp til innhold

enveiskjøring

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

enveiskjøring m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (trafikk) at trafikken kun kan bevege seg den ene av to mulige retninger
  2. (sport, overf.) at den en ene av to motstandere er den andre fullstendig overlegen

Andre former

[rediger]

Etymologi

[rediger]

Sammensatt av en + vei + kjøring.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en enveiskjøring enveiskjøringen enveiskjøringer enveiskjøringene (bokmål/riksmål)
enveiskjøring enveiskjøringa enveiskjøringer enveiskjøringene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]