erg
- Se også: Erg
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: erg – leksikonoppføring |
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]erg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
[rediger]- Fra gammelgresk ἔργον (ergos, «arbeid»).
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein erg | ergen | ergar | ergane | (nynorsk) |
| en erg | ergen | erger | ergene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Fransk
[rediger]Substantiv
[rediger]erg m (flertall ergs)
- Ørkenregion
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]- IPA: /ɛʁɡ/
Substantiv
[rediger]erg m (flertall ergs)
Etymologi
[rediger]- Fra gammelgresk ἔργον (ergos, «arbeid»).
Uttale
[rediger]- IPA: /ɛʁɡ/
Nederlandsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]erg, erge (komparaitv erger, ergere; superlativ ergst, ergste)
Adverb
[rediger]erg
Substantiv
[rediger]erg n
- anelse, at man vet om noe
Kategorier:
- Substantiv i bokmål
- Substantiv i nynorsk
- Substantiv i riksmål
- no:Fysikk
- Ord i norsk med rot i gammelgresk
- Felleskjønnsord i riksmål
- Hankjønnsord i bokmål
- Hankjønnsord i nynorsk
- Substantiv i fransk
- Ord i fransk med rot i arabisk
- fr:Fysikk
- Ord i fransk med rot i gammelgresk
- Adjektiv i nederlandsk
- Adverb i nederlandsk
- Substantiv i nederlandsk