erkjennelse

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

erkjennelse m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Opplevelse som følge av kunnskap om oss selv. Synonymer: bekjennelse, tilståelse, innrømmelse, vedgåelse.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

erkjenne + -else

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en erkjennelse erkjennelsen erkjennelser erkjennelsene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]