etikk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
etikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- læren om moral, om hva som er godt og ondt
- standarder som styrer en persons handlinger, ofte knyttet til profesjon
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein etikk | etikken | etikkar | etikkane | (nynorsk) |
| en etikk | etikken | etikker | etikkene | (bokmål/riksmål) |
| (ein/en) etikk | etikken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
læren om moral