etikk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

etikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. læren om moral, om hva som er godt og ondt
  2. standarder som styrer en persons handlinger, ofte knyttet til profesjon

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein etikk etikken etikkar etikkane (nynorsk)
en etikk etikken etikker etikkene (bokmål/riksmål)
(ein/en) etikk etikken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]