etterfølger
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
etterfølger m (bokmål), c (riksmål)
- noe som kommer etter noe annet
- person som tar over en posisjon eller stilling fra noen, direkte etter
- disippel, person som følger noens lære
Andre former[rediger]
- efterfølger (riksmål)
- etterfylgjar, etterfølgar, etterfølgjar (nynorsk)
Etymologi[rediger]
etterfølge + -er; sammenfaller med mønsteret etter + følger.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| etterfølger | etterfølgeren | etterfølgere | etterfølgerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb[rediger]
etterfølger
- bøyningsform av etterfølge
Referanser[rediger]
- «etterfølger» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «etterfølger» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).