etterfølger
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]etterfølger m (bokmål), c (riksmål)
- noe som kommer etter noe annet
- person som tar over en posisjon eller stilling fra noen, direkte etter
- disippel, person som følger noens lære
Andre former
[rediger]- efterfølger (riksmål)
- etterfylgjar, etterfølgar, etterfølgjar (nynorsk)
Etymologi
[rediger]etterfølge + -er; sammenfaller med mønsteret etter + følger.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| etterfølger | etterfølgeren | etterfølgere | etterfølgerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb
[rediger]etterfølger
- bøyningsform av etterfølge
Referanser
[rediger]- «etterfølger» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «etterfølger» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).