stilling

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stilling m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Hvordan kroppen er plassert i forhold til omgivelsene.
  2. jobb, arbeidsplass
  3. posisjon, rolle, tilstand; hvordan noe stiller seg i forhold til noe annet
  4. (sport) poengfordeling i kamp mellom to lag
    Stillingen ved pause var 2-1.

Etymologi[rediger]

Av stille (verb).

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en stilling stillingen stillinger stillingene (Bokmål/Riksmål)
ei stilling stillinga stillinger stillingene (Bokmål)
ei stilling stillinga stillingar stillingane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]