eventyrer

Norsk

Substantiv

eventyrer m (bokmål), c (riksmål)

1. person som drar ut på eventyr

Andre former

• eventyrar (nynorsk)

Beslektede termer

• eventyrlig

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
eventyrer	eventyreren	eventyrere	eventyrerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person som drar ut på eventyr

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: adventurer en(en) finsk: seikkailija fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: äventyrare sv(sv) c tysk: Abenteuerer de(de) m, Abenteuererin de(de) f