faggrense
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
faggrense m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei faggrense | faggrensa | faggrenser | faggrensene | (bokmål/nynorsk) |
| faggrense | faggrensen | faggrenser | faggrensene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
faggrense