grense

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

grense m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Tenkt linje mellom to politiske eller geografiske områder.
    Dette er grensa mellom Tyskland og Polen.
  2. (overført) En tenkt linje om hva som er akseptabelt for noe; øvre toleranse for noe.
  3. (matematikk) En verdi i en ordnet mengde som er større enn eller mindre enn samtlige elementer i en gitt delmengde.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei grense grensa grenser grensene (bokmål/nynorsk)
grense grensen grenser grensene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Avledede termer[rediger]

Verb[rediger]

grense (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (Om to områder:) Å befinne seg like ved siden av noe; ha sammenhengende grense (1) med.
    Tyskland grenser til Polen.
    Tyskland og Polen grenser til hverandre.
  2. (overført) Være på kanten, være nær det å overskrive en sosial grense (2).

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Beslektede termer[rediger]