fe

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Fe

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fe n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (kun i entall; omtaler gruppe) krøtter, samlebetegnelse på kyr, sauer, geiter, høns og andre husdyr
  2. (nedsettende) tosk, idiot

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) fe feet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
fe feet fe feene (bokmål/riksmål)
fe feet fe fea (bokmål)
eit fe feet fe fea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

Feer, tegnet som illustrasjon i boken Elves and Fairies

fe m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Magisk vesen, overnaturlig vesen fra folketroen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fe feen fear feane (nynorsk)
en fe feen feer feene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Albansk[rediger]

Substantiv[rediger]

fe

  1. religion


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

fe c

  1. fe (magisk vesen)


Galisisk[rediger]

Substantiv[rediger]

fe f (utellelig)

  1. tro


Katalansk[rediger]

Substantiv[rediger]

fe f (utellelig)

  1. tro


Spansk[rediger]

Substantiv[rediger]

fe f (utellelig)

  1. tro


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

fe c

  1. fe (magisk vesen)