idiot

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

idiot m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. dum person
  2. (medisin, foreldet) Person som lider av idioti; psykisk utviklingshemmet; person med IQ under 35
  3. (kortspill) Enkelt kortspill.

Etymologi[rediger]

Fra latin idiota, fra gammelgresk ἰδιώτης (idiotēs, «privatperson, en uten profesjonell kunnskap, legmann»), fra ἴδιος (idios, «som har med en selv å gjøre, privat»); begrepet ἰδιώτης ble brukt nedsettende i oldtidens Aten om en som ikke deltok i samfunnet, ikke hadde greie på politikk.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein idiot idioten idiotar idiotane (nynorsk)
en idiot idioten idioter idiotene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

dum person
tidligere betegnelse på psykisk utviklingshemmet

Oversettelser[rediger]