idiot

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

idiot m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. dum person
  2. (medisin, foreldet) Person som lider av idioti; psykisk utviklingshemmet; person med IQ under 35
  3. (kortspill) Enkelt kortspill.

Etymologi[rediger]

Fra latin idiota, fra gammelgresk ἰδιώτης (idiotēs, «privatperson, en uten profesjonell kunnskap, legmann»), fra ἴδιος (idios, «som har med en selv å gjøre, privat»); begrepet ἰδιώτης ble brukt nedsettende i oldtidens Aten om en som ikke deltok i samfunnet, ikke hadde greie på politikk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein idiot idioten idiotar idiotane (nynorsk)
en idiot idioten idioter idiotene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

dum person
tidligere betegnelse på psykisk utviklingshemmet

Oversettelser[rediger]