dåsemikkel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dåsemikkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. klosset, tiltaksløs, klønete, dum person
    Det er en het ettermiddag i Brooklyn. To optimistiske dåsemikler bestemmer seg for å rane en bank.
    På den tida så ble møkka frakta, ikke i rør, men i åpne dåser, og da var det en som het dåsemikkel som var sjef for dette her og han hadde dåsegrana.

Etymologi[rediger]

Av dåse, av norrønt dási («stakkar»), + mikkel, av personnavnet Mikkel, variant av Mikael.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein dåsemikkel dåsemikkelen dåsemikkelar dåsemikkelane (nynorsk)
en dåsemikkel dåsemikkelen dåsemikkeler dåsemikkelene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]