tulling

Norsk

Substantiv

tulling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En uforsvarlig, utilregnelig eller mindre intelligent person.
2. En som tuller.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tulling	tullingen	tullingar	tullingane	(nynorsk)
en tulling	tullingen	tullinger	tullingene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• tulling= ((tuller))

Oversettelser

mindre intelligent person

engelsk: fool en(en)

svensk: fåne sv(sv), dåre sv(sv)

en som tuller

engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en

svensk: skojare sv(sv)