tulling

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tulling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En uforsvarlig, utilregnelig eller mindre intelligent person.
  2. En som tuller.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tulling tullingen tullingar tullingane (nynorsk)
en tulling tullingen tullinger tullingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

  • tulling= ((tuller))

Oversettelser[rediger]