tulle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tulle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. liten jente
    • Vi har ei tulle med øyne blå,
      med silkehår og med ører små
      Og midt i fjeset en liten nese
      – så stor som så.
       
      – «Vi har ei tulle», Margrethe Munthe

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei tulle tulla tuller tullene (bokmål/nynorsk)
tulle tullen tuller tullene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Verb[rediger]

tulle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Si og utføre ting for gøy, ikke alvorlig ment.
  2. Si og utføre ting som ikke henger sammen, som ikke gir mening, som kun er nonsens.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tulle, tulla tullar tulla har tulla tull, tulle, tulla tullande tullast (nynorsk)


å tulle tuller tulla har tulla tull tullende tulles (bokmål)


å tulle tuller tullet har tullet tull tullende tulles (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]


Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tulle (utellelig)

  1. tyll

Etymologi[rediger]

Fra fransk tulle.


Fransk[rediger]

Substantiv[rediger]

tulle f (flertall tulle)

  1. tyll

Etymologi[rediger]

Etter Tulle, området der stoffet først ble produsert.