tulle

Norsk

Substantiv

tulle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. liten jente
   • Vi har ei tulle med øyne blå,
     med silkehår og med ører små
     Og midt i fjeset en liten nese
     – så stor som så. 
     – «Vi har ei tulle», Margrethe Munthe

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei tulle	tulla	tuller	tullene	(bokmål/nynorsk)
tulle	tullen	tuller	tullene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• snuppe

Verb

tulle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Si og utføre ting for gøy, ikke alvorlig ment.
2. Si og utføre ting som ikke henger sammen, som ikke gir mening, som kun er nonsens.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å tulle, tulla	tullar	tulla	har tulla	tull, tulle, tulla	tullande	tullast	(nynorsk)
å tulle	tuller	tulla	har tulla	tull	tullende	tulles	(bokmål)
å tulle	tuller	tullet	har tullet	tull	tullende	tulles	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• (for gøy) tøyse, fleipe, spøke

Beslektede ord

• tull

Oversettelser

si og utføre ting for gøy

engelsk: joke en(en)

svensk: skämta sv(sv), skoja sv(sv)

si og utføre ting som ikke henger sammen

engelsk: footle en(en), babble en(en)

Engelsk

Substantiv

tulle (utellelig)

1. tyll

Etymologi

Fra fransk tulle.

Fransk

Substantiv

tulle f (flertall tulle)

1. tyll

Etymologi

Etter Tulle, området der stoffet først ble produsert.