tull
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]tull n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Utsagn eller handlinger utført for å tulle.
- Noe som ikke har sammenheng eller gir mening.
Etymologi
[rediger]
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) tull | tullet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
[rediger]Avledede termer
[rediger]Oversettelser
[rediger]Substantiv 2
[rediger]tull m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Noe som er tullet sammen
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tull | tullen | tullar | tullane | (nynorsk) |
| en tull | tullen | tuller | tullene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
[rediger]Oversettelser
[rediger]Verb
[rediger]tull
- bøyningsform av tulle
Referanser
[rediger]- ↑ «tull» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk
[rediger]Substantiv
[rediger]tull c