tull

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tull n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Utsagn eller handlinger utført for å tulle.
  2. Noe som ikke har sammenheng eller gir mening.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) tull tullet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

tull m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er tullet sammen

Etymologi[rediger]

Av verbet tulle.[1]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tull tullen tullar tullane (nynorsk)
en tull tullen tuller tullene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

tull

  1. bøyningsform av tulle

Referanser[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

tull c

  1. toll