spøk
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]spøk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
[rediger]Fra middelnedertysk spōk, fra nedertysk spök; eller avledet fra verbet spøke.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein spøk | spøken | spøkar | spøkane | (nynorsk) |
en spøk | spøken | spøker | spøkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
[rediger]Avledede termer
[rediger]Oversettelser
[rediger]vits
|
Verb
[rediger]spøk
- bøyningsform av spøke
Referanser
[rediger]- «spøk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «spøk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.