spøk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spøk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. vits, det å spøke; noe som ikke er alvorlig ment

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk spōk, fra nedertysk spök; eller avledet fra verbet spøke.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein spøk spøken spøkar spøkane (nynorsk)
en spøk spøken spøker spøkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

spøk

  1. bøyningsform av spøke

Referanser[rediger]