toll

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

toll m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. skatt på varer som blir frakta over landegrensene
    Det var høy toll på sukker det året.
  2. skatt på varer som passerer gjennom et område eller et kontrollpunkt
    Me betalte toll da vi køyrde over brua.
  3. grensekontroll for å ta inn avgifter
    Tante ble tatt i tollen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein toll tollen tollar tollane (nynorsk)
en toll tollen toller tollene (bokmål/riksmål)
(ein/en) toll tollen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]

toller

Oversettelser[rediger]



Tysk[rediger]

Adjektiv[rediger]

toll (komparativ toller, superlativ am tollsten)

  1. gal, vill
  2. kjempefint, flott

Uttale[rediger]



Ungarsk[rediger]

Substantiv[rediger]

toll (flertall tollak)

  1. fjær
  2. penn