naut

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

naut n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fe, først og fremst storfe som ku, men også fjørfe som høns.
  2. (nedsettende) person med sterkt begrensede mentale evner.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
naut nautet naut nautene (bokmål/riksmål)
naut nautet naut nauta (bokmål)
eit naut nautet naut nauta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

fe, krøtter

Verb[rediger]

naut (nynorsk)

  1. bøyningsform av nyte