ferd
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ferd m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- reise, tokt, ekspedisjon
- oppførsel, adferd
- følge
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Synonym[rediger]
Hyponym[rediger]
brudeferd, fremferd, romferd, signingsferd
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei ferd | ferda | ferder | ferdene | (bokmål/nynorsk) |
en ferd | ferden | ferder | ferdene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
tokt
Referanser[rediger]
- «ferd» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ferd» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).