fersking
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fersking m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En som er fersk; amatør, nybegynner
- En nyankommet person i en gruppe
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fersking | ferskingen | ferskingar | ferskingane | (nynorsk) |
en fersking | ferskingen | ferskinger | ferskingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
nybegynner
nyankommet person
Referanser[rediger]
- «fersking» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fersking» in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).