fersking

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fersking m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En som er fersk; amatør, nybegynner
  2. En nyankommet person i en gruppe

Etymologi[rediger]

Av fersk + -ing.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fersking ferskingen ferskingar ferskingane (nynorsk)
en fersking ferskingen ferskinger ferskingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]