finke

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål/riksmål: Fink – leksikonoppføring

Wikipedia

finke m (bokmål), c (riksmål)

1. (fugl) fugl av finkefamilien, Fringillidae

Andre former

• fink (bokmål/riksmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
finke	finken	finker	finkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: finke da(da) c engelsk: finch en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: pinson fr(fr) m, pinsonne fr(fr) f (hunn) nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fink sv(sv) c tysk: Fink de(de) m

Substantiv 2

finke f (nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei finke	finka	finker	finkene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

finke c

1. (fugl) fink / finke

Etymologi

Av middelnedertysk vinke.

Avledede termer

• bogfinke