flaskehals

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

flaskehals m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Den øverste, smaleste delen av en flaske.
  2. Et sted på en vei hvor avviklingen av trafikken er begrenset.
  3. En faktor som virker hemmende på et forløp.

Etymologi[rediger]

flaske + hals

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein flaskehals flaskehalsen flaskehalsar flaskehalsane (nynorsk)
en flaskehals flaskehalsen flaskehalser flaskehalsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

flaskehals c

  1. flaskehals (alle betydninger)

Etymologi[rediger]

flaske + hals