flykte
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
flykte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å forlate raskt på grunn av uventede, dramatiske forhold
- (overf.) unngå
- (foreldet) koste, gjøre så man mister noe
- Brunt er standhaftighet flykter deg hjertets fred,
lid da tåldmodig sterk skjebnen er Herrens verk.– «Livets farver», Johanne Christiane Irgens
- Brunt er standhaftighet flykter deg hjertets fred,
Relaterte termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å flykte, flykta | flyktar | flykta | har flykta | flykt, flykte, flykta | flyktande | flyktast | (nynorsk)
|
å flykte | flykter | flykta | har flykta | flykt | flyktende | flyktes | (bokmål)
|
å flykte | flykter | flyktet | har flyktet | flykt | flyktende | flyktes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- «flykte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «flykte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).