forhindring

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forhindring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. hindring

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forhindring forhindringen forhindringer forhindringene (bokmål/riksmål)
forhindring forhindringa forhindringer forhindringene (bokmål/riksmål)
ei forhindring forhindringa forhindringar forhindringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Etymologi[rediger]

Av forhindre + -ing

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.