forkle

Norsk

Substantiv

forkle n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. plagg som festes til forsiden av kroppen utenpå andre klær for å unngå søl o.l.

Etymologi

Av for + kle.

Andre former

• forklede (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett (nynorsk) og uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
forkle	forkleet	forklær	forklærne	(bokmål/riksmål)
eit forkle	forkleet	forkle	forklea	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: apron en(en) fransk: tablier fr(fr) m

svensk: förkläde sv(sv) n, förklä sv(sv) n tysk: Schürze de(de) f