forkle

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forkle n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. plagg som festes til forsiden av kroppen utenpå andre klær for å unngå søl o.l.

Etymologi[rediger]

Av for + kle.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett (nynorsk) og uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forkle forkleet forklær forklærne (bokmål/riksmål)
eit forkle forkleet forkle forklea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]