kle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kle eller kle seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. passe til, være fint
    Du kler den kjolen.
  2. ta på seg klær (refleksivt)
    Jeg kledde på meg.
  3. utstyre med kledning

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kle kler kledde har kledd kle kleende klees (bokmål/riksmål)
å kle kler kledde har kledd, kledt kle kledande kledast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Substantiv[rediger]

kle n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bare i sammensetninger: klede

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett (nynorsk) og uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
-kle -kleet -klær -klærne (bokmål/riksmål)
eit -kle -kleet -kle -klea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[rediger]

«-kle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.