Hopp til innhold

kle

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

kle eller kle seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. passe til, være fint
    Du kler den kjolen.
  2. ta på seg klær (refleksivt)
    Jeg kledde på meg.
  3. utstyre med kledning

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kle kler kledde har kledd kle kleende klees (bokmål/riksmål)
å kle kler kledde har kledd, kledt kle kledande kledast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

kle n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bare i sammensetninger: klede

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett (nynorsk) og uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
-kle -kleet -klær -klærne (bokmål/riksmål)
eit -kle -kleet -kle -klea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser

[rediger]

«-kle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.