klede

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klede n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. et stykke tekstil, noe som er framstilt av sammenvevde tråder, fibre: duk, tøystykke
    Me la eit klede over kroppen.
  2. glatt, filtaktig, lerretsvevd ulltøy
    Buksa var av klede.
  3. tilskårne, formsydde plagg til å ha på kroppen: klær
    Det var så varmt at eg tok av meg kleda.
    Han har råd til dyre klede.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
klede kledet kleder kledene (bokmål/riksmål)
klede kledet kleder kleda (bokmål/riksmål)
eit klede kledet klede kleda (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Andre former[rediger]

klær (3)

Oversettelser[rediger]

Synonymer[rediger]

tøy, stoff

Etymologi[rediger]

Av norrønt klæði

Beslektede termer[rediger]

klesbylt


Verb[rediger]

klede (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ta på eller av klær
    Jeg kledde godt på meg.
  2. legge på en ekstra overflate
    Vi har kledd huset med papp.
  3. ta seg godt ut sammen med et klesplagg eller noe annet
    Ho kler rødt.
    Du kledde virkelig den hatten.
    Dei reaksjonære haldningane kler deg ikkje.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å klede kleder kledde har kledd kled kledende kledes (bokmål/riksmål)
har kledt kledande (nynorsk)

Andre former[rediger]

kle

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Frå norrønt klæða