fornektelse

Norsk

Substantiv

fornektelse m (bokmål), c (riksmål)

1. manglende erkjennelse av noe eksisterende; avvisning av noen eller noe

Andre former

• fornekting (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra fornekte + -else.

Avledede termer

• fornektelsessynd
• selvfornektelse

Relaterte termer

• nektelse

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
fornektelse	fornektelsen	fornektelser	fornektelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det at man nekter å kjenne eller ha noen forbindelse med

dansk: fornægtelse da(da) c engelsk: denial en(en) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förnekelse sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «fornektelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fornektelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).