forordning
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]forordning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- lovbestemmelse, spesielt om noe utferdiget av en diktator
- (jus) rettsakt vedtatt i EU som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene, fra det tidspunkt som er bestemt.
- (om forhold i Norge under den andre verdenskrig) måten de tyske okkupasjonsmyndighetene og senere Quisling-regimet skapte og kunngjorde nye lovbestemmelser (forbud og påbud)
Etymologi
[rediger]Relaterte termer
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en forordning | forordningen | forordninger | forordningene | (bokmål/riksmål) |
forordning | forordninga | forordninger | forordningene | (bokmål/riksmål) |
ei forordning | forordninga | forordningar | forordningane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]lovbestemmelse
|
|
rettsakt i EU
|
Referanser
[rediger]- «forordning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «forordning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).