forordning

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forordning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. lovbestemmelse, spesielt om noe utferdiget av en diktator
  2. (jus) rettsakt vedtatt i EU som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene, fra det tidspunkt som er bestemt.
  3. (om forhold i Norge under den andre verdenskrig) måten de tyske okkupasjonsmyndighetene og senere Quisling-regimet skapte og kunngjorde nye lovbestemmelser (forbud og påbud)

Etymologi[rediger]

Sammensatt av for- + ordning.

Relaterte termer[rediger]

dekret, forskrift

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forordning forordningen forordninger forordningene (bokmål/riksmål)
forordning forordninga forordninger forordningene (bokmål/riksmål)
ei forordning forordninga forordningar forordningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]