fortegn

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Musikalske fortegn: Kryss, b og oppløsningstegn.

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fortegn n (bokmål/riksmål)

  1. (matematikk) Brukt om + eller - tegn foran tall. + = positivt fortegn, - = negativt fortegn
  2. (musikk) Brukt om «kryss»- eller «b»-tegn foran en note. Angir en halv tone opp eller en halv tone ned.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
fortegn fortegnet fortegn fortegnene (bokmål/riksmål)
fortegn fortegnet fortegn fortegna (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]