forutsetning

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forutsetning m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. noe som må være tilstede for at noe annet skal kunne skje; en nødvendig del av omgivelsene; betingelse. I planlegging nyttes begrepet "forutsetning" om f.eks. utvikling av rentenivå, dvs. om fremtidige forhold. Begreper som "betingelser", "krav", "vilkår" osv. bør ikke nyttes i stedet for "forutsetninger" i en slik kontekst. Det dreier seg således om å ikke blande begrepene "forutsetninger" og "fakta".
    Det er en forutsetning for god innsats å møte uthvilt.
    Forutsetningen er at du har betalt billett.
  2. generelt gode muligheter
    Han har forutsetninger for å nå langt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forutsetning forutsetningen forutsetninger forutsetningene (Bokmål/Riksmål)
ei forutsetning forutsetninga forutsetninger forutsetningene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Synonym[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra forut +‎ sette

Beslektede termer[rediger]