fred

Norsk

Wikipedia på bokmål: fred og Wikipedia på nynorsk: fred – leksikonoppføringer

Substantiv

fred m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en tilstand av harmoni, hvor krig og/eller uro ikke opptrer
   • Krig er forakt for liv.
     Fred er å skape.
     Kast dine krefter inn:
     døden skal tape! 
     – «Til ungdommen», Nordahl Grieg, 1936

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fred	freden	fredar	fredane	(nynorsk)
en fred	freden	freder	fredene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• ro

Antonymer

• krig, uro

Beslektede ord

• fredelig

Oversettelser

Tilstand av harmoni

afrikaans: vrede af(af) dansk: fred da(da) c engelsk: peace en(en) esperanto: paco eo(eo) fransk: paix fr(fr) f interlingua: pace ia(ia) islandsk: friður is(is) japansk: 平和 ja(ja)

kinesisk: 和平 zh(zh) latin: pax la(la) nederlandsk: vrede nl(nl) russisk: мир ru(ru) portugisisk: paz pt(pt) svensk: fred sv(sv) c spansk: paz es(es) tysk: Frieden de(de) m

---

Dansk

Wikipedia på dansk: fred – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

Substantiv

fred c

1. fred

---

Svensk

Wikipedia på svensk: fred – leksikonoppføring

Wikipedia ^sv

Substantiv

fred c

1. fred